mandag 13. august 2012

Ny blogg, nye muligheter.

Hei alle sammen,
Nå er det lenge siden jeg har besøkt denne bloggen og skrevet her, det er rart. Føles som et annet liv for å være helt ærlig. Men jeg følte litt nostalgi, og det er jo lov. Men jeg merket at folk kommer fortsatt innom her og tenkte kanskje jeg skulle dele med dere at jeg har en ny blogg, hvor jeg skal skrive om livet mitt i England denne gangen.


Fordi, den 12. September drar jeg til England, London for å være konkret, for å studere Engelsk litteratur, så hvis du er interessert i å lese om mine opplevelser der, eller har noen spørmål om hvordan det er, eller spørmål om mitt år i USA for den del, så er det bare å stikke innom. Og hvis ikke så kan du alltids sende meg en mail; helene260793@hotmail.com

Hilsen,
Helene

mandag 20. juni 2011

Hjem, kjære hjem!

Hei alle sammen,

Nå er det en stund siden jeg har gjørt lyd av meg, men jeg kan gladelig si at jeg er hjemme safe and sound. Og jeg har kost meg noe helt utrolig her denne siste uken.

Men det jeg egentlig ville fortelle er at jeg har nå satt opp en ny blogg og den er som følger; http://liveoutloud.blogg.no/

Håper du stikker innom en gang!! Og ha en fantastisk sommer!

Hilsen,
Helene


Ps. Hvis du har noe du lurer på så er det bare å spør, kommer nok til å sjekke innom denne bloggen en gang i blandt, så spør i vei!

onsdag 25. mai 2011

En fantastisk vårdag..

Hei hei,
I går var en helt fantastisk vårdag, så i går kveld var jeg ute og tok en hel haug med bilder, her er noen av dem.






  








En annen ting jeg er super spent på å fortelle dere er at i dag fikk, Nott, en av hestene et føll! Det er super søtt og lite, med krøllete hår, tror aldri jeg har sett noe så nusselig før altså. Skal prøve å få tatt et par bilder, så dere får se hvor utrolih nusselig hun er.

Håper dere har en fantastisk dag der hjemme. 

Hilsener fra Amerika,
Helene

tirsdag 24. mai 2011

Den har ankommet!

Hei alle sammen,

Så, i dag valgte jeg for en forandring å sykle til og fra skolen, noe sm var en helt fantastisk forandring, og jeg likte det veldig godt, for det første var det fint vær g for det andre følte jeg at jeg våknet mer når jeg syklet til skolen, på den måten var jeg mindre trøtt når jeg annkom. Men en ting jeg må gjøre er å dra hjemmefra tidligere, for i dag var det rett før jeg ble merket ned som sen, hehe, oops?

Uansett, her i Trout Lake begynner det faktisk å mærme seg sommeren, og det er så utrolig deilig å se solen igjen etter mange, og da mener jeg mange måneder med ikke noe annet en snø og regn. Det var ganske deprimerende en stund. Men nå er alt bedre, og jeg koser meg masse med dette flotte været. Men nå er det bare 21 dager igjen til jeg reiser hjem. Det er utrolig rart og tenke på, og jeg kan ikke tro hvor dette året har gått. Det er mixet følelser om det å gå hjem, gleder meg masse, men jeg vil ikke forlate vennene mine og vertsfamilien min her. Jeg kommer til å savner Trout Lake.

Det bringer meg til hva overskriften betyr. I dag hentet jeg posten, og i mellom alle regningene, søppelposten og div. andre ting var min flybillett. Jeg reiser hjem den 14. Juni, klokken 7.30 på morgenen. Derfra drar jeg til Newark i N.J, hvor jeg møter Heidi fra camp, jeg har ikke sett henne på 10 måneder, og det er fint å vite at vi skal være på samme fly hjem og at vi forhåpentligvis får sitte vedsidenav hverandre.


Grugleder meg til å dra hjem. Hva med dere andre utvekslingsstudenter, følelser på å dra hjem?

Hilsener fra Amerika,
Helene

søndag 22. mai 2011

Innlegg fra bilturen.


Hei alle samme,

I skrivende øyeblikk sitter jeg i bilen til min IEC; Gisela, vi er å vei tilbake til det vanlige livet, etter en helg fylt med flotte opplevelser. På fredag satt meg, Anna og Karli i denne sammen bilen, på vei til Bend, Oregon. Det var der vi nemlig skulle på EF møte. Og nå kan jeg offisielt si at jeg har fullført et år som utvekslingsstudent med EF, seriøst, offisielt, jeg fikk diplom, det blir ikke så veldig mye mer legit enn det, eller hva?

Det har vært en fantastisk helg, og jeg koste meg masse. På lørdag dro vi ned til Hood River, hvor vi ble hentet av mannen til Gisela, og så dro vi til deres hus, hvor vi dro videre til Bend, bilturen var omtrent tre – fire timer lang, og dere som bor i lille Norge og ikke er så vant til lange bilturer (sånn som yours truly ikke var når hun kom hit, ehehe). Det er noe du vender deg til, jeg har hatt ett par lange turer dette året. Men uansett, vi dro til Bend. Hvor vi gikk på 17. Mai feiring i Son’s of Norway’s lokaler, det var utrolig koselig, vi spiste laks med poteter, agurksalat og grønnsaker til middag, med BLØTKAKE til dessert, eller BLÆUDIS som vi sier på Sørlandet, og kan jeg bare si at det var himmelsk, jeg følte meg så stolt over at jeg var norsk. Nordmenn er et stolt folkeslag syntes jeg, det er en bra ting, nasjonal stolthet.

Jeg møtte to andre norske utvekslingsstudenter, blandt annet Thomas som jeg allerede kjente fra Disneyland turen. Og den andre studenten var Kristine, hun var på samme camp som meg. Det var kos å snakke med dem, det er utrolig hvor mye jeg merker at jeg savner norske folk, og deres syn på verden, for det er veldig forskjellig fra amerikanernes syn. Etter feiringen gikk vi til Cappa Yo, som er et frozen yogurt sted, det var kos, og så bowlet vi. To omganger, den første omgangen tapte jeg, veldig. Men den andre vant jeg, jeg hadde et ganske godt forsprang med en stike og to spare, etter hverandre. Og jeg som ikke en gang kan bowle noe særlig, haha. De trodde jo jeg hadde bløffet hele første omgang.

I dag, søndag, sa har jeg spist så mye kake at jeg holdt på å sprekke, nei da, men en god del hvertfall, det var som sagt graduation, og vi fikk diplom. Meg, Anna og Karli holdt en presentasjon om vårt år, så til dere der hjemme, nå er jeg forbrett hvis dere vil ha hele historien om året, haha. Jeg koste meg virkelig så mye, og møtte masse utvekslingsstudenter. Koselig.

Bare for gøy skal jeg slenge med noen bra sanger dere må høre på;

Stuck in The Backseat – The Noises 10 (Ironisk nok sitter jeg faktisk i baksete akkurat nå, xP)
Town Where You Belong – Earlimart
Always Love – Nada Surf (Sjekk det bandet, så utrolig mye bra musikk!)

Kos dere masse der i Norge, jeg vet at jeg skal nyte disse siste ukene her i USA, fordi jeg kommer til å savne det. Men jeg gleder meg til å komme hjem til gode gamle Norge.
Ha en fantastisk dag, håper deres helg også var fantastisk og fylt med gode dager.

Hilsener fra Amerika,
Helene

Ps. Jeg spiste brunost i dag, og det var fantastisk godt, et ord; NAM!

fredag 20. mai 2011

Spørsmål #3

hei ! jeg har au vurdert å begynne på friidrett, men føler at det er så seint nå! ;P men jeg har veeldig lyst! Jeg bor i Søgne, så vurderer KIF eller Våg,, aner du noe om hvilke lag som er aktive med folk på vår alder? ;D heheh..
//Lene


Hei Lene,
Jeg sjekket litt rundt på deres nettsider og det ser ut til at både VÅG og KIF har ungdoms lag, og jeg tror de tar inn nye folk også, men jeg er ikke helt sikker. Men du vet aldri, jeg hadde ikke gjort friidrett før dette året, og jeg har virkelig hatt det gøy med det. Og ja, jeg følte at det var litt rart i begynnelsen, siden jeg ikke var så flink som alle de andre. Men det gjør egentlig ingen ting, fordi folk rundt deg de vil forstå hvordan du har det. Og det blir bedre etter hvert, jeg sier at du bare burde hoppe i det, det er en gøy sport, og den er ganske så sosial, noe som er det beste med den syntes jeg. Også konkurerer du bare med deg selv også. Så hvis du liker individuell sport vil jeg si at du kommer til å like friidrett.

Håper det hjalp hvertfall litt. Lykke til!

Hilsen,
Helene

torsdag 19. mai 2011

Track & Field

Hei alle sammen,

Så, i dag hadde jeg offesielt min siste track (aka friidrett) trening. Det var den letteste treningen av hele sesongen, alt vi måtte gjøre var å varme opp, noe som tilsvarer ca. 800 meter med løping, så måtte vi tøye og det var det. Rart å tenke på at det er min siste trening, men jeg har hvertfall kost meg mens jeg har gjort det. Kanskje jeg til og med kommer til å begynne med friidrett når jeg kommer hjem. Jeg har tenkt på det, og tror kanskje jeg ville likt det.

Men hvertfall, i morgen er det mitt siste friidretts stevne, noe som er litt trist, fordi jeg liker stevnene. Men alt kommer til en ende en eller annen gang, ikke sant?

Her er noen minner fra TLG (Trout Lake/Glenwood) Track & Field.









Snakkes snart,
Helene

tirsdag 17. mai 2011

17. Mai!

Hei alle sammen,


Ville bare ønske dere alle en fantastisk dag og jeg håper dere koser dere hvor enn i verden dere er! 
Gratulerer med dagen!

Hilsener fra USA,
Helene

søndag 15. mai 2011

En måned igjen..

Hei alle sammen, 

Det er en stund siden nå, mer korrekt en og en halv måned siden jeg skrev sist. Men helt ærlig var jeg bare ikke interressert i å skrive, har ikke følt for det. Men hvertfall, her er jeg og det er Mai allerede. Tiden her i USA har gått utrolig fort, der er rart å tenke på at om akkurat en måned, på denne tiden av dagen (13:42), kommer jeg til å stå på flyplassen i Kristiansand å klemme familien min. Jeg kan ikke tro at det er så nærme, jeg kan neste ta på det. Det er utrolig.

Jeg gleder meg så inderlig mye til å se alle mine kjære igjen, til å se kjente fjes, til å gi mange, mange, mange klemmer. Jeg er så klar for å reise hjem.

Så jeg tenkte jeg kunne snakke litt om hvordan det har vært her i USA de siste 10 månedene. Jeg vil bare si til alle dere fremtidige utvekslingsstudenter der ute, at det er ikke lett å reise fra Norge, du tror kanskje at det er det når du tenker på det nå. Men det er det ikke, det kommer til å være tider hvor du helt ærlig ikke vet hva du skal gjøre, tider hvor du har det vanskelig og alt du har lyst til er å reise hjem, jeg har følt det, jeg vet hvordan det er. Og det er ikke lett, men hvem sa at livet er lett?

Alt jeg vet er at hvir du reiser, så kommer du til å oppleve ting som mennesker flest aldri får muligheten til å opplever, og det er verdt det. Tross alt som er vanskelig, og kanskje vondt, så er det verdt det. Hvert øyeblikk er verdt det. Alt sammen. Jeg vet at jeg kommer aldri til å angre på at jeg reiste hit, jeg har opplevd så mye dette året, og jeg har lært så mye om meg selv, om folk rundt meg her og hjemme, og om kultur og språk.

En ting jeg bare vil si om Norge og USA er at de er så utrolig forskellige, det er som en annen verden over her, det er hvertfall det jeg har funnet ut mens jeg har vært her. Den første tingen jeg la merke til når jeg kom hit var at omtrent alle amrikanere er veldig, veldig imøtekommende, og veldig interessert i utlendinger. Noen ganger kan det bli litt mye. Og jeg kjenner bare en person som minner meg nogelunde om en normann. For all folk her er veldig, super vennlige, og det kan til tider bli litt mye, hvertfall for meg. Jeg vet det høres forferdelig ut. Vil jeg liksom at folk skal være slemme?

Nei, jeg vil ikke det men, du merker det kanskje ikke når du er der hjemme nå, men når du kommer til USA så finner du ut at normenn er generelt ikke veldig vennlige folk, det er den største tingen jeg har lært siden jeg har vært her. En annen ting er noe du huske, og det er at amerikanere takker for alt og sier vær så snill konstant.

Et eksempel er, hvis jeg sitter hjemme i Norge med familien min og spiser middag, og jeg vil at de skal sende meg saltet, eller noe liknende, sier jeg; "gi meg saltet" eller "send saltet"
Mens her i USA ville der vært; "kan du være så snill å sende saltet"

Jeg vet at det er sånn det er i  mitt hus hjemme i Norge, jeg vet ikke om deg. Men det jeg vil si er bare at husk å takke og bukke hvis noen gjør noe for deg, det er noe som er helt nødvendig for at du skal kunne trives med menneskene du bor med. Tro meg, jeg vet hva jeg snakker om. Det kommer kanskje til å virke rart i begynnelsen, men etter en stund blir du vandt til det, og det er som en refleks, det kommer av seg selv.

Ting jeg har skrevet om her kan være ting som ikke alle andre utvekslingsstudenter har opplevd, men dette har vært min erfaring med dette landet og menneskene her. Jeg bor i en liten bygd, hvor alle kjenner alle, og kanskje det er derfor alle er så vennlige, kanskje hvis du bor i en større by da er folk ikke så vennlige, jeg vet ikke. Men dette er hvertfall hvordan det har vært for meg.

Jeg håper noen der ute får bruk av dette og hvis du velger å reise kommer du ikke til å angre på det, det er en halt unik opplevelse som ikke kan måles med noe annet, og du lærer så utrolig mye.


Hilsener fra Amerika,
Helene

onsdag 30. mars 2011

Den siste måneden

Hei alle sammen,

Så jeg har egentlig ingen unskyldning får ikke å ha blogget denne siste måneden, jeg har bare ikke følt for det, jeg vet egentlig ikke hva som skjedde, jeg har jo selvfølgelig vært på laptopen min, men av en eller annen grunn kunne jeg ikke få meg selv til å skrive et eneste ord på bloggen. Det er ikke det at jeg ikke har hatt det noe gøy, eller opplevd noe spennende, fordi denne siste måneden har vært den mest spennende tiden jeg har hatt er så langt, og det er mer som kommer neste uke.

Men hvertfall her er hva jeg har gjort den siste måneden;

- Jeg begynte på Track & Field (aka friidrett)
- Jeg var på mitt første Track-meet.
- Jeg traff mange norske studenter der.
- Jeg reiste til Disneyland i California.
- Jeg gledet meg til Hawaii (neste uke!)

Så det var det som skjedde den siste måneden, pluss at det har regnet her i Trout Lake 28 dager på rad. Er det ikke fantastisk vær?

Men uansett, jeg er så utrolig takknemlig for alt som har skjedd denne siste tiden, og jeg har kost meg noe helt vanvittig! Skal prøve å få skrivd et innlegg senere i dag, om Disneyland turen og alt sammen.

Men vi snakkes!

Her er en liten smakebit på California;


Hilsen fra Amerika,
Helene

lørdag 26. februar 2011

San Francisco, a dream come true!

Skrevet på flyet hjem fra SF, den 21.Februar;
 
Hei alle sammen,

Akkurat nå sitter jeg på flyet hjem fra San Francisco, jeg hadde en fantastisk tur, jeg elsker den byen, det er en utrolig interessant by, og jeg koste meg der. Meg og Anna reiste på torsdag, reisen fr dør til dør tok hele syv timer, på grunn av at flyet var 45 minutter forsinket og det var kø når vi ankom flyplassen ved San Francisco så vi måtte sirkle rundt i luften i rundt 45 minutter til, så flyet vårt var en og en halv time for sent, vi endte opp med å lande når klokken var halv tolv, vi skulle vært der ti på ti.

På fredagen reiste vi inn til San Francisco, fordi vertsbroren min og familien hans bor ca. 40 minutter utenfor San Francisco, i en mindre by som heter Livermore. Vi spiste lunsj på Hard Rock Cafe, og fikk sett Pier 39, og etter det tok vi en ferje ut til Alcatraz, det var utrolig interessant, jeg koste meg. Vi fikk sett masse på Alcatraz, og jeg lærte mye om stedet.

Dagen etter på lørdag var det shopping som sto på menyen, det var gøy å shoppe, jeg fikk kjøpt meg masse nye ting, jeg elsker alle butikkene her!

Også på søndag gikk turen igjen inn til San Francisco, hvor vi fikk gjort mye, jeg fikk sett Golden Gate Bridge, og jeg fikk gått på den, det var helt utrolig, det var det jeg hadde ventet på og det skuffet helt klart ikke, det var kjempe kult. Så etter jeg hadde fått kjøpt en god del suvenirer tok vi turen til den Norske Sjømannskirken som er i San Francisco, og så fort jeg gikk gjennom døren var det som å være hjemme, jeg elsket det, vi ble servert norske vafler, kaffe og saft. Jeg tror aldri jeg har følt meg så hjemme her i Amerika som det jeg gjorde der. Og jeg tror jeg tok en god bit ned i butikken de sin, jeg fikk med meg firkløver, seigedamer, biler og fløtekarameller. Det skal nok vare en stund tenker jeg, haha.  

Etter sjømannskirken kjørte vi ned Lombard Street, det var utrolig kult, og vi fikk også kjørt gjennom Hippie delen av San Francisco, det var annerledes, men morsomt.

Alt i alt var turen kjempe vellykket, jeg koste meg masse og jeg kommer til å savne vertsbroren min og familien hans. Det er kjempe hyggelig av dem å la oss komme på besøk sånn som det.

 A cell on Alcatraz.
 Their house.
 Golden Gate Bridge!

---------------------------------------------------------------------------

Vet jeg ikke blogger mye, men i det siste har tiden bare gått bort fra meg. Denne siste uken har gått utrolig fort og den har vært veldig hektisk, på grunn av at når jeg landet på flyplassen i Portland frant jeg ut at jeg hadde mistet passet mitt, jeg fikk panikk, og når vi sjekket hele flyet og ikke kunne finne det ble ikke ting akkurat mye bedre. Så det jeg har gjort denne siste uken er å stresse med å finne ut åssen jeg skal få meg nytt pass noe som jeg nå har funnet en løsning på, skriver prosessen på en egen side, se i meny baren ovenfor. Så vet du hva du skal gjøre om dette skjer med deg.

Men nå har alt ordnet seg og jeg har funnet ut åssen jeg skal få det fikset.

Ha en fin dag!

Hilsen,
Helene (amerikafareren)